-

Bekymring for barn og unge

Mange av oss vil i løpet av livet kjenne på en undring eller bekymring ovenfor noen i nærmiljøet vårt. Om du er forelder, venn, nabo eller ansatt, så kan dette vekkes i møte med barn eller ungdom rundt deg.

Kanskje har du registrert at barnet/ungdommen gjentatte ganger:

  • strever med å fungere i grupper
  • sliter med å få venner
  • gjør seg dårlig forstått
  • er ukritisk i kontakt med voksne
  • vegrer seg for å spise
  • strever med lesing og skriving
  • mistrives på skolen eller i barnehagen
  • har et spesielt usunt kosthold
  • mobber eller plager andre
  • mangler noen ferdigheter som en normalt kan forvente i en gitt alder (f.eks. svømme, sykle, kle seg)
  • har symptomer på fysisk sykdom som vondt i magen/hodet, trøtthet
  • har mangelfull personlig hygiene
  • har avvikende påkledning (for lite klær, skitne klær)

Eller kanskje du opplever signaler fra foreldrene som gjør at du undrer/bekymrer deg? Det kan være at de:

  • i stor grad lar andre hente og levere i barnehagen
  • sjelden overholder avtaler
  • lukter alkohol, eller fremstår beruset
  • har en respektløs fremtoning
  • oppleves ofte som spesielt usikre, irritable eller sårbare
  • gjentatte ganger glemmer å sende med barnet nødvendig utstyr
  • ikke svarer i meldingssystem

 

BTI-handlingsveilederen inneholder både en oppskrift på hvordan du skal gå fram for å avklare om det er grunnlag for undringen du kjenner, samt en rekke konkrete verktøy. BTI-handlingsveilederen blir primært brukt i kommunale tjenester, men også privatpersoner kan ha nytte av dem. For eksempel kan  Observasjonsskjema for barn og unge og Signal på manglende trivsel hjelpe deg med å sette ord på og definere undringen/bekymringen du opplever.

Familielivet består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Noen barn opplever at det skjer noe akutt med mamma, pappa eller søsken – en eller flere ganger i løpet av oppveksten. For andre er det å være pårørende en del av hverdagen. 
Barn (0-18 år) er pårørende når foreldre eller søsken opplever helseproblemer. Foreldre og søsken tolkes vidt og inkluderer for eksempel steforeldre, fosterforeldre og tilsvarende søsken.
Med helseproblemer menes
  • psykisk sykdom
  • rusmiddelavhengighet
  • alvorlig somatisk sykdom eller skade
  • psykisk utviklingshemning
  • fysiske funksjonsnedsettelse
Dersom et barn har opplevd at en forelder eller søsken dør, er de også pårørende. Kommunen har plikt til å legge til rette for å fange opp og følge opp barn som pårørende til foreldre og søsken.
Barn trenger åpenhet når noen i familien er syke. Det gir trygghet. Åpenhet betyr å snakke sammen om det som skjer og hvordan det oppleves. Informasjon deles og ingen holdes utenfor. Barna får vite at det er lov å spørre om det de lurer på og at de voksne svarer ærlig. For noen barn er det nok å snakke med foreldrene om dette, men mange kan trenge å snakke med helsepersonell som ivaretar den syke.
På alle sykehus finnes det en barneansvarlig som kan ha en barne-samtale. Det er også mulig å ta kontakt med Lund helsestasjon for å få drøfte situasjonen.
Det er godt for barn å vite at andre viktige personer, som for eksempel barnehagen eller skolen er informert om situasjonen.

 

Noen ganger er det tegn og signaler som gjør at vi kan oppleve bekymring for gravide og deres ufødte barn. Det kan være forhold rundt den gravide selv, hennes partner eller situasjonen som helhet.

Det kan for eksempel være:

  • Erfaringer med vold/overgrep i oppvekst eller nåværende relasjoner
  • Bruk av rusmidler
  • Medisinbruk
  • Har selv hatt utfordrende oppvekstsvilkår (omsorgssvikt, barnevern o.l.)
  • Har lite sosial støtte, eller det er alvorlige konflikter mellom vordende foreldre
  • Psykiske og fysiske helseproblemer
  • Ikke i utdannelse, arbeid eller opplæring
  • Vedvarende lav inntekt og utfordrende økonomisk situasjon
  • Eneforsørger avhengig av sosial stønad

Dersom foresatte selv, jordmor eller andre instanser ytrer bekymring for noe av overnevnte faktorer er tidlig innsats viktig. Det å tidlig komme i gang med systematisk arbeid vil hjelpe de vordende foreldrene å være gode omsorgspersoner for barnet som kommer. Målet med allerede før fødsel å starte en prosess der tjenestene jobber sammen, vil gagne både barn og foreldre på lang sikt.

Jordmor har et spesielt ansvar i avdekking av rusmiddelbruk hos den gravide. Er det mistanke om rusmiddelbruk hos en gravid kvinne er det viktig at jordmor innhenter samtykke til å etablere tverrfaglige hjelpetiltak. I tilfeller der kvinnen ikke samtykker må jordmor vurdere om meldeplikten utløses. Meldeplikten til barneverntjenesten utløses dersom det er grunn til å anta at en gravid kvinne bruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade, og at kvinnen ikke erkjenner sitt problem eller bagatelliserer. Jordmor må i slike tilfeller la hensynet til barnet komme før hensynet til kvinnen.

Lund kommune har ikke utarbeidet egen handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, men oppfordrer til bruk av den nasjonale veilederen som er lagt ut på regjeringens nettsider.